Veileder Cuong er utvekslingsstudent ved Fudan University i Shanghai, Kina. Han skriver om fagene han tok i Kina og hvordan det er å studere i utenlandsk universitet.

For å ta opp tråden fra forrige gang kan jeg kanskje fortsette med å fortelle litt om hva jeg studerer her. Programmet heter ”Chinese Economy ”og tilbyr for det meste emner om kinesisk økonomi. Men man kan også ta emner fra andre programmer og fakulteter. Siden det er et masterprogram i økonomi har det emner som makro, mikro og økonometri. For å gi et bedre inntrykk kan jeg vise dere lista av emner som går for øyeblikket.

Chinese Economy English Taught Master Degree Program Course List (jeg har market de emnene jeg har valgt å ta dette semesteret med **):

  • **Chinese Economy
  • Microeconomics
  • Basic Chinese (Chinese Language and Culture)
  • Advanced Chinese
  • Taxation System in China
  • Chinese Foreign Trade
  • Industrial Policy of China
  • Political Economy in East Asia
  • Econometrics
  • Chinese Macro-economy
  • **Doing Business in China
  • **Seminar Series on Chinese Finance
  • Chinese Public Management
  • **Seminar Series on Chinese and International Economy (HSBC Lectures)

Måten undervisningen foregår på her på Fudan er veldig ulikt den man er vant til på UiO. Du har ikke alltid en foreleser som snakker og det er ikke alltid en bok man skal lese til eksamen. Her er det ofte slik at det er to-tre artikler man leser til hver forelesning. Klassen deles inn i grupper på to-tre studenter og til hver uke skal to grupper presentere de utvalgte artiklene for resten av klassen. Alle skal selvfølgelig ha lest de utvalgte tekstene til hver forelesning, men det er bare de to gruppene som skal presentere. Den ene presenterer og den andre skal kommentere og lede diskusjonen om artiklene etter presentasjonen. Det er heller ikke vanlig med skole eksamen. Presentasjoner teller 40%, deltagelse i klassen 20% og essayene teller 40%. Nå lurer du kanskje på hva foreleserens oppgave er? Jo. Han skal guide diskusjonen på rett spor når den avsporer og oppklare når gruppen som presenterer ikke klarer å svare for seg. Ganske krevende setting og det jeg har en noe vekslende erfaring med hvor bra dette egentlig fungerer, men man blir tvunget til å sette seg inn i stoffet på en helt annen måte enn hjemme i norge. Det er heller ingen pedagogisk struktur på pensum. Ansvar for egen læring får plutselig en helt annen dimensjon.

Temaene som ofte går igjen i forelesningene her er Kinas økonomiske reform, helse, utdanning og pensjonssystemet, finans og banksystemet, Kinas utenlandshandel og Kinas rolle i verdensøkonomien. I år har også finanskrisen vært et hett tema. Det man lærer her i Kina er ikke lenger økonomisk teori og modeller. Det man lærer er Kinas eksperimenter med sitt økonomiske system. Kina er i en fase hvor det er meget villig til å prøve og feile og lære av sine feil og lære av andre. Det man lærer her er at Kina står midt i sine reformer. Selv om man hører at Kina reformerte sitt økonomiske system i 1978 så har det vært en gradvis prosess som har vart til i dag. Og som meget sannsynlig vil fortsette i god tid fremover. Det ironiske og litt paradoksale er at akkurat når Kina endelig var villig til å deregulere og liberalisere finanssystemet sitt så braket finanskrisen dundrende innover oss og overrasket alle sammen. Kanskje kineserne mer enn noen andre? De var villig til å lære fra vesten og USA, men så viste det seg at læremestrene også har sine egne problemer. Hvor skal Kina søke veiledning nå?

En av professorene mine påstår at finanssystemet i Kina ikke er effektivt. Det er ganske befriende å høre en professor på et av de fremste universitetene i Kina så frittalende innrømme at systemet deres ikke fungerer godt nok. Det som overrasket meg mest da jeg kom var at foreleserne var så åpne og ærlige med det som foregår i Kina. De anerkjenner de problemene og utfordringene de fortsatt har å jobbe med. Man tror ofte at kineserne lager slike program på engelsk for å invitere utlendinger til å høre på skryt om hvor bra alt er i Kina. Det er forfriskende å se hvor kritiske det akademiske miljøet er og hvor avslappet det er til det å være kritisk ovenfor myndighetene. For meg er det et sunt tegn på at noe positivt skjer i Kina for tiden.

En liten kommentar til Avin sånn til slutt. Jeg har opplevd noe av det samme som du når jeg møter folk her i Kina. Når spørsmålet: ” Where are you from?” dukker opp så har jeg lært meg til å si: «I’m vietnamese but I grew up in Norway». Eller ”Wo shi yuenanren.. keshi wo zai nuowei zhang da” på kinesisk.  Hehe. Og til Ali.. Rundt eksamenstider stiller jeg oftere folk spørsmålet: ”Har du roen?” Kanskje det er slik vi fra Sandnes liker å snakke. Et annen måte å stille samme spørsmål på er: ”Har du oversikten?” Men det er sant som du sier. Å spørre om folk har kontrollen er kanskje litt vel sterkt. Når du ser at en fyr sliter voldsomt så er det kanskje best å bare spørre: ”Har du nervene med deg?”. Eller kanskje det bare fungerer på Sandnes dialekten. Ikke vet jeg.  Anyway. Det får være nok for denne gang.

Cuong