Veileder Cuong skriver om hvordan det er å tilbringe et halvt semester som utvekslingsstudent i Shanghai, Kina. Få et lite innblikk i det kinesiske samfunnet og hvordan det er bo i det.

Hva koster egentlig ting i Kina? Det er selvfølgelig avhengig av hvilken livsstil du ønsker å føre. Vi på samfunnsøkonomiprogrammet leier en leilighet med fire soverom, to bad, kjøkken og stue til 6800 kroner. Strøm, gass og vann kommer i tillegg. Strømregningen kom på 750 kroner den første måneden. Vann og gass kom på under 100 kroner til sammen. En vanlig kinesisk student ville ikke ha valgt å bo slik vi gjør. Den ene kinesiske kameraten vår leier en leilighet sammen med to andre for 1600 kroner i mnd. Så man kan bo ganske mye billigere enn det vi gjør. Men da må man lengre vekk fra universitetet og samtidig gå ned i standard. Noe av grunnen til at de fikk leid så billig er at da de flyttet inn for fire år siden så var det ingenting der. Ingen vegger, ikke gulv, det eneste som stod var en WC. De måtte med andre ord handle inn og bygge det meste selv. Mye står fortsatt halv ferdig den dag i dag.

Vi velger stort sett å spise ute. Vi har egentlig ikke handlet inn verken gryter eller kjøkkenutstyr til å lage noe særlig med mat hjemme. De billigste stedene serverer retter til under 10 kroner. Så har man gatemat som grillspyd, stekt ris, stekt nudler og mye annet morsomt for rundt 5 kroner. De dyrere stedene vi har vært på serverer retter til rundt 100 kroner. På toppen av Jin Mao Tower får man en buffet og utsikt over hele byen for 280 kroner. Da Jinmao var den høyeste bygningen i byen måtte man betale 100 kroner bare for å ta heisen opp til 75. etasje. Nå koster det 150 kroner for å ta heisen til Financial Center 100 etasjer over bakken. Denne bygningen er regnet som verdens høyeste bygning (hvis man ser bort ifra antenner og slike ting på toppen).

Frukt koster merkelig nok cirka det samme som i Norge. Grønnsaker er veldig billig derimot. Kaffe er dyrere i Kina enn i Norge. Te derimot kan være ganske billig hvis man ikke helt skjønner seg på kvalitet på teen. Man kan faktisk få tak i te opp mot 1000 dollar kiloen, men de aller fleste klarer seg med te man får kjøpt for på et kjøpesenter eller i kiosken på gata. Pasta og sånne ting er dyrt mens nudler er billig. Grovt brød, pålegg og melk er dyrt og ikke alltid like lett å få tak i alltid. Tanntråd og deodorant bør man ha med deg fra Norge fordi det er noe som er skikkelig vanskelig å få tak i.

Utelivet her i byen er ganske enormt i forhold til Norge og Oslo. Vil man vite mer om utelivet kan man gå på www.cityweekend.com.cn eller www.smartshanghai.com. Det er så mye forskjellig som skjer at nesten uansett hva du foretrekker så finner du alltid et eller annet å finne på. Prisene på utestedene varierer mye. Alt fra 10 kroner for drinkene til 100 kroner for drinkene. Det er oftere og oftere at utesteder deler ut gratis drikke deler av kvelden, noen ganger nesten hele kvelden. Folk er ute nesten alle dagene i uken. Mange legger inn ganske stor innsats for å trekke til seg folk på utestedene kan man godt si. Det betyr veldig mye å få stempelet som byens hippeste. Får man det så kan man regne med å trekke til seg klientell med Porsche, Ferrari, Lamborgini og andre dyre sportsbiler som liker å parkere bilene sine rett utenfor utestedet for å vise seg frem. Det er morsomt å se på, men stemningen innenfor blir ganske amper når gutta skal ha bord midt på dansegulvet med sine eksklusive gjester. Det er morsomt å gå på slike steder sånn i begynnelsen, men er man litt lei stive priser og det å føle seg som i en sardinboks sammen med alle andre som ikke har et bord å sitte ved velger man etter hvert å gå andre steder.

Ellers så koster det cirka 60 kroner å komme seg hjem i taxi på kvelden. Bussen koster alt fra 1 kroner og oppover og kan være veldig tettpakket. T-banen koster 2-5 kroner og kan være veldig ok å ta til de aller fleste destinasjonene på dagtid, banen slutter å gå cirka 22 da det kan være en liten ulempe av og til. Så har man trehjulssyklene med plass til to bak på som koster 5 kroner hvis man ikke skal så kjempe langt. De som kjører slike gjør det egentlig uten løyve og betaler ikke skatt. Så har man gutta på motorsykkel som kjører deg for ca like mye og kan gjerne ta deg litt lenger enn trehjulssykkelen, som ofte går på strøm. Det er mange måter å komme seg rundt på, men av og til er det bare like greit å gå eller sykle.

Man kommer seg til forskjellige byer og steder på en liten dagstur eller lignende for rund 100 kroner. Overnatting på hostel trenger ikke koste mer enn 50-100 kroner i de aller fleste byer. Til Hongkong kan man ta fly til Shenzhen for under 3-400 kroner og ta båten over. Beijing koster ca 5-600 kroner, Sichuan i indre Kina for 6-700 kroner, Kunming i sørvest for ca 1000 kroner. Liker man ikke å fly har det å reise med tog også blitt ganske ok i Kina. Høyhastighetstog tar deg til Beijing på ca 11 timer for rundt 3-400 kroner for å gi ett eksempel. Motorveiene har også blitt ekstremt forbedret så langdistanse busser i Kina kan også ta deg til de fleste steder det ikke går tog eller fly. Reise i Kina trenger ikke være noe styr, selv for utlendinger uten kinesisk kunnskap.

Vel klarer man å legge av seg vestlige vanene og ha et mer kinesisk forbruksmønster så kan det være ganske billig å bo i Kina også i Shanghai. Man må tåle en del forurensning og det er ikke alltid like lett å komme seg på alle nettsidene fra Kina. Kvaliteten på ting man får kjøpt i Kina er ikke alltid garantert og man må bruke litt tid på å lære seg pruteteknikker for å få riktig pris på ting. Kunne fint ha tenkt meg å bo for alltid i Kina, men da vil jeg gjerne ha en inntekt som garanterer en livsstil og en levestandard litt over den jeg opplever som student i Kina. Shanghai er en morsom by å være i hvis man er villig til å bruke litt penger.

Cuong