Vi må snakke mer om kropp og hudfarge i debatten om integrering og multikulturalisme. Det mener mastergradsstudent og MIFA-medarbeider Tony Sandset.

– Det er gjennom kroppen vi lever. Det er gjennom kroppen vi møter verden og verden møter oss. Vi må i større grad fokusere på hva dette betyr for individene og for samfunnet, sier Tony.

I andre etasje på Fredrikke står Tony og snakker engasjert, men rolig. En liten forsamling har møtt opp for å høre ham legge fram temaet for masteroppgaven sin – og for å nyte godt av «MIFA-middag» til halv pris.

Tony forteller at han mener det ikke bare finnes idéer om hva som er norsk kultur og norske verdier, men at det også finnes mindre uttalte idéer om hva som er en norsk kropp. Ifølge han er den norske identiteten knyttet til noe det nesten ikke snakkes om, nemlig utseende. Og dette kan bidra til vanskeligheter for de ikke har en typisk norsk kropp, men som føler seg norske. Tony er selv en av dem.

– Jeg har klart mest kulturell tilhørighet til Norge, men kroppen min oppfattes ikke alltid som typisk norsk. Jeg har en far fra Marokko og jeg blir svært ofte spurt hvor jeg kommer fra. Hvis jeg svarer «Norge», får jeg ofte et oppfølgingsspørsmål som «hvor er du egentlig fra?». Det kan virke som om en brun kropp ikke kan være helt og fullstendig norsk, sier Tony.

Tony Sandset mener vi må snakke mer om kropp og utseende. Her forteller han engasjert, men rolig fra MIFA-middag 3. September.

Etterlyser forskning
Hvordan en slik idé om norsk kropp påvirker brune nordmenn og samfunnet som helhet, har det ifølge Tony vært forsket ytterst lite på i norsk sammenheng. Dagens forskning har fokusert på det Tony kaller abstrakte verdier, som religion og kulturforskjeller, men ikke på forholdet mellom kropp og norskhet.

– Culcomprosjektet ved universitetet i Oslo er et godt eksempel på en type forskning man kan kalle fargeblind fordi den kun fokuserer på kultur og religion og ikke på kropp eller hudfarger. Men vi mennesker er ikke fargeblinde. Vi ser hverandres kropper. Og at kroppen på en eller annen måte skulle bety mindre enn for eksempel religion og kultur tviler jeg rett og slett på, sier Tony.

Tony mener det nå er på tide at de psykologiske og sosiologiske aspektene ved å leve i et samfunn der noen kropper lettere inkluderes i det norske enn andre, undersøkes nærmere. Amerikanske undersøkelser viser at barn av foreldre med ulike hudfarger har flere ganger større sannsynlighet for å havne på psykiatrisk klinikk enn de som har foreldre med samme hudfarge.

Ikke vondt ment
Tony understreker likevel at det svært sjelden er vondt ment når folk spør hvor han «egentlig» kommer fra. Nettopp derfor kan det være vanskelig å finne et godt svar eller finne noen vei utenom problemstillingen.

– Vi ser hverandres kropper og ut fra det får vi tanker om kroppens holdninger og levemåte. Vi gjør det med alle, så til en viss grad er dette uunngåelig. Men det bør ikke være slik at min identitet som «norsk» trekkes i tvil på grunn av kroppen min.

Tony mener vi bør arbeide for at alle kropper som føler tilhørighet til Norge skal føle seg som norske.

– Jeg mener vi bør strekke strikken for hva som er det norske. Det bør være mulig å bli ansett som «helt norsk» uavhengig av hvilken kropp man måtte ha.

Fakta: 3.September arrangerte MIFA middag på Fredrikke. De oppmøtte fikk middag til halv pris og gratis foredrag av Tony.