Om ti år regner Marina Belcovska å være ferdig utdannet lege. Kanskje jobber hun i Afrika eller har privat praksis i Norge. Og så håper hun å være forlovet, da.

Marina er en av 50 heldige elever i Oslo som i disse dager avslutter kurset MiFA-Pilot. Sammen med de andre kursdeltakerne har hun siden september 2010 deltatt på MiFAs ledertreningsprogram ved Universitetet i Oslo. Hun har lært om hvordan høyere utdanning kan være en viktig kanal for å få inflytelse i samfunnet, og hun har fått prøvd ut lederegenskapene sine. For Mariana har dette vært en slags forberedelse til høyere utdanning, og hun regner med at dette kurset vil ta seg godt ut på cven.

Siden september har det handlet mye om hva som skal skje etter videregående. Marina selv har planene klare, men til andre som ikke har bestemt seg enda sier hun: ”Tenk for deg selv, men vær samtidig realistisk. Spør deg selv hva du har mest lyst til og prøv å være objektiv. Det tar tid å bestemme seg så det er noe man burde begynne å tenke på før man kommer i tredje klasse på videregående. Søk informasjon og spør andre om råd. Jeg bestemte meg ganske tidlig fordi jeg visste at medisin passet for meg. Det er ikke som før lenger at man har den samme jobben helt til man blir 70. Folk bytter jobb oftere nå. Jeg er interessert i så mange ting, så jeg vet jeg kommer til å forandre mening etterhvert. Da er det like godt å velge noe som jeg kan bruke senere uansett hva jeg velger.”  

Marina gleder seg veldig til å bli student: ”Jeg gleder meg til å stå på egne ben og kunne gjøre noe som jeg selv har valgt og ikke er tvunget til å studere. Dessuten gleder jeg meg til å flytte hjemmefra og oppleve studentlivet.”

Men før studietiden er her gjenstår eksamen, og tanken på at hun ikke skal gjøre det bra nok på eksamen er skremmende.  Hun tenker også en del på overgangen fra videregående til universitetet. ”Det er lite selvstudie på videregående og jeg tror at det kreves mye selvstudie og disiplin i høyere utdanning.” 

Marina er imidlertid så heldig å ha en viktig støttespiller i sin storesøster, og hun mener at søsteren har påvirket henne mest når det gjelder høyere utdanning. ”Hun og jeg har alltid vært nær hverandre selv om det er fem år i mellom oss. Jeg tror det er fordi vi likner hverandre. Når vi vokste opp, snakket vi alltid om hva vi skulle bli når vi ble store. Vi var enige om at vi kunne ikke bli det samme, det måtte være forskjellig. Så hun vil studere juss og bli militæradvokat, mens jeg skulle bli militærlege. Hun endte med å studere juss og ble en vanlig advokat. Men hun har alltid vært der for meg og støttet meg. Hun pleide å si til meg: “La andre si det de mener, men velg det du selv har lyst til”