Har du snakka med ei sosial, blid og litt liten, skautkledd jente på en av MiFA-kveldene, ja, da er det stor sjanse for at det er Faten Mahdi du har blitt kjent med. Faten er 18 år, går siste semester på studiespesialisering på Bjørnholt og bor på Tveita.

Og Faten – hun skal kanskje flytte til London. 

Men det kommer vi tilbake til. Faten har nemlig flytta før. I 6. klasse bodde hun i Irak, og hun har derfor opplevd hvordan det er å bo i et land i krig, noe de færreste andre norske ungdommer opplever.

Selv mener Faten at det har bidratt til å gjøre henne til en mer omtenksom person, og at det er derfor hun er så glad i å hjelpe mennesker som er i nød.

Videre beskriver hun seg selv som en blid, pratsom, morsom og sterk jente, som klarer å ta sine valg, er sta og full av energi selv om hun har mye å tenke på.

– På fritiden liker jeg å svømme, men jeg bruker også mye tid i en del organisasjoner som jeg er ganske aktiv i. Det er organisasjoner som prøver å spre fred, kjærlighet og toleranse mellom alle religioner og mennesker, sier hun.

Med disse interessene er det ikke rart at Faten kan tenke seg å studere menneskerettigheter eller statsvitenskap. Aller helst kan hun tenke seg å jobbe i en humanitær organisasjon som FN, UNICEF, Leger uten grenser eller noe lignende.

– Det gleder meg at mennesker smiler eller får glede ved at jeg hjelper dem, for det gleder meg også, sier hun.

– Dessuten er jeg opptatt av at mennesker skal skal respektere hverandre fordi vi er mennesker, ikke fordi de er muslimer, eller fra samme land som oss osv… Jeg er også ganske glad i å reise verden rundt, mest til land hvor det er krig i. Ellers så engasjerer jeg meg i politikk og så diskuterer jeg ofte med folk, forteller Faten.

Grunnen til at Faten valgte å melde seg på MiFA-pilot, var at hun så muligheter der som hun ikke fant andre steder til å få vite mer om de ulike studietilbudene og hvordan universitetslivet er.

– Jeg tenkte dette kan være noe for meg, og siden jeg er sosial så liker jeg å bli kjent med nye mennesker, forteller hun.

Helt til slutt spør jeg Faten hva hun tenker om valget hun står overfor i vår om livet etter videregående. Er det vanskelig? Lett? Spennende? Slitsomt?

– Valget etter videregående er litt vanskelig fordi familien min kanskje skal flytte til London eller til Irak. Jeg vil jo egentlig ikke dra fra Norge, men samtidig er det ganske spennende!

Det ser med andre ord ut til at Faten drar fra Norge en stund etter dette skoleåret. Men jeg har en følelse av at vi kommer til å høre mer fra denne blide, lille jenta. Som kjent menneskerettighetsaktivist eller leder for en organisasjon for fred og toleranse, kanskje?