Hun begynte på en bachelor i tverrfaglige kjønnsstudier for å tilegne seg bedre argumenter mot de irriterende feministene i vennegjengen – og endte opp med å lære hvor omfattende kjønnsstudier er og hvordan kjønn gjennomsyrer alle aspekter ved tilværelsen. Møt Linn Andersen – veileder i MiFA og masterstudent på Senter for tverrfaglig kjønnsforskning. 

Linn sitter i dag på sitt eget kontor høyt oppe i bygningen som huser Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, et eget forsknings- og undervisningsenter som er underlagt Universitetet i Oslo. Der jobber hun med masteroppgaven sin om mannskulturer i arbeidslivet. Den er en del av et prosjekt i regi av Forsvarsdepartementet, og Linn har valgt å ta for seg Politi- og lensmannsetaten. For hvordan er det egentlig å være kvinnelig politibetjent eller lensmann? Og råder det spesielle «maskuline» verdier på slike arbeidsplasser? Det er noen av spørsmålene Linn tar for seg i masteroppgaven sin.

Den skal leveres inn i løpet av våren, og derfor vil ikke Linn avsløre alt hun har funnet ut i løpet av prosjektet – ennå.

– Det eneste jeg kan si er at selv om noe er mannsdominert så betyr det ikke at det er menn generelt som er dominerende. Det er på tide å bevege seg bort fra tanken om at kvinner er ofre og at menn er de slemme, forteller hun.

Etter at oppgaven er levert håper Linn enten at hun kan fortsette på universitetet som doktorgradsstipendiat eller så kan hun tenke seg å   jobbe med tilrettelegging i arbeidsmarkedet med hensyn til mangfold og inkludering.

– Jeg kan tenke meg å gjøre noe a lá det jeg holder på med nå; undersøke hva som faktisk skjer i en etat, bedrift eller lignende for så å utarbeide tiltak som kan forbedre tilgangen og arbeidssituasjonen for et større mangfold, sier Linn.

– Hvor kult er det ikke at lille jeg kan fortelle Forsvarsdepartementet hva de må gjøre for å få et større mangfold?!

I dagens Norge er det ikke bare stereotype forventninger til menn og kvinners kjønnsroller som kan hindre mangfold. Jeg spør Linn om hvilke utfordringer knytta til det flerkulturelle Norge hun mener er mest interessante fra et kjønnsperspektiv:

– Jeg tror det er viktig å ha to tanker i hodet samtidig. Selv om vi i Norge i dag ser en forandring i befolkningen med hensyn til tradisjoner og kultur så betyr det ikke dette at vi kan skille mellom mennesker som likeverdige individer i vårt arbeid for likestilling, sier hun.

– Ta vold i hjemmet, for eksempel. Det er ikke bare kvinner som er sammen med menn med ikke-vestlig bakgrunn som opplever det. Vold i hjemmet rammer alle grupper: både norske kvinner som lever i forhold med menn med norsk kulturarv, menn som lever sammen andre menn,  menn som lever med kvinner og kvinner som lever med andre kvinner. Poenget er med andre ord at vold i hjemmet ikke bare må sees på som et problem som kulturer fra andre land bærer med seg, men det er også en del av såkalt norsk kultur, og  et kjønnsrelasjonproblem, forteller Linn.

En annen utfordring Linn peker på i forhold til det flerkulturelle Norge og kjønnsroller, er at mediene skaper moralsk panikk ved å fremheve kulturfaktorer som bestemmende faktor når de omtaler voldssaker.

– Hvor mange er det ikke i Norges langstrakte land som sitter med inntrykket av at det bare er menn med ikke-vestlige bakgrunn som voldtar kvinner? Det er feil. Overfallsvoldtekter, som mediene ofte skriver om, utgjør kun 2% av voldtektene i Norge. De resterende 98% begås som oftest av bekjente eller mennesker som man har en nær relasjon til, forteller hun.

– Vi kan med andre ord  ikke fortsette å skylde på «fremmedkultur» og et flerkulturelt samfunn som årsakene til problemene våre. Vi må ta et aktivt ansvar og prøve å undersøke hva som er problemet i stedet for å bare fokusere på «hvem» som gjør det.

Å være i innspurten med en to-årig mastergrad slik Linn er nå, er ikke bare-bare. Allikevel sjonglerer Linn flere jobber og verv ved siden av studiene, og jeg spør henne om hun har noen råd til fremtidige studenter om hvordan de skal balansere skole, jobb og fritid.

– Jeg tror det viktigste er at man kjenner seg selv såpass godt at man vet hvor grensen går, påpeker Linn.

– Ikke ta på deg for mye jobb og verv ved siden av hvis du ikke klarer å følge det opp! Det verste som finnes er mennesker som tar på seg ansvar kun for å ha det på CV’en, men som ikke følger opp. Da er det bedre å kun ha en jobb og/eller et verv som man engasjerer seg i, i stedet for mange som bare gir en dårlig samvittighet fordi man ikke har tid og overskudd.

– Jeg har i dag tre jobber og diverse verv ved siden av studiene. Det er for mye. Jeg merker at jeg prioriterer jobb og verv fremfor min egen masteroppgave og det er heller ikke bra. Men på den andre siden tror jeg at engasjementet mitt og arbeidskapasiteten min vil utgjøre et stor pluss i jobbsøkersammenheng senere. Så nå er det bare å krysse fingrene for at jeg klarer å skrive ferdig oppgaven og levere til normert tid!