Denne uken har vi intervjuet to som har studert psykologi på Universitetet i Oslo, men på forskjellige retninger innenfor psykologi.

Marit Enny har en mastergrad i psykologi og jobber nå som forskningsassistent på et forskningssenter på Rikshospitalet. Hun jobber på CI-enheten som jobber med hjelpemidler for døve og sterkt hørselhemmede. De samler inn data gjennom språk-og hørselstester og spørreskjema, som de deretter analyserer og publiserer resultatene. Hun har en mastergrad i helse- og sosialpsykologi fra Universitetet i Oslo.

Hvorfor valgte du å studere bachelor- og mastergrad i psykologi?

Jeg har alltid vært fascinert av oss mennesker, hvordan vi funker og hvordan vi fungerer sammen. Jeg startet på årsenheten i psykologi og fant ut at dette var utrolig spennende og definitivt noe jeg kunne tenke meg å jobbe med i fremtiden, og fortsatte dermed med både en bachelor og master.

Hva er forskjellen mellom retningen profesjonsstudium og en mastergrad i psykologi?

Profesjonsstudiumet varer i sammenhengende 6 år, og etter det er du autorisert psykolog. En bachelor varer i 3 år, og du kan bygge på den med en master (2 år). Profesjonsstudiumet er mer klinisk (diagnostisering og behandling av sykdommer), mens bachelor/master fokuserer mer på generell psykologi og forskning. En master i psykologi har ofte spesialisert kunnskap innenfor en retning, som for eksempel sosialpsykologi, arbeidspsykologi eller helsepsykologi.

Tips til elever som er interessert i å studere psykologi?

Er du usikker, kan du starte med en årsenhet i psykologi for å se om det er noe for deg. Jeg vil også anbefale å ta noe mer enn bare en bachelorgrad i psykologi, for det er vanskelig å få en relevant jobb med den alene. Men psykologi er kjempespennende, og anbefales dersom du er nysgjerrig og interessert i hvordan vi mennesker fungerer, og i tillegg ønsker å hjelpe andre.