Annette Kjøge fullførte profesjonsstudiet i psykologi ved Universitetet i Oslo i desember 2012. Nå har hun begynt å jobbe som psykolog ved Skien DPS, som er et dagbehandlingstilbud til pasienter med ulike psykiske lidelser.

 Hva jobber du med?

Jeg arbeider innenfor en terapiform som heter Dialektisk atferdsterapi. Denne terapiformen retter seg spesielt mot kvinner som strever med selvskading og kroniske selvmordstanker. De har ofte opplevd vanskelige ting i barndommen, som seksuelle overgrep eller omsorgssvikt. Behandlingen foregår både i gruppe og i individualsamtaler. Jeg har bare jobbet her i to måneder, men fram til nå trives jeg veldig godt! Overgangen fra studenttilværelsen til arbeidslivet har vært stor, men det føles bra å endelig sette kunnskapen fra det lange studiet ut i praksis.

Hvorfor valgte du å studere profesjonsstudiet i psykologi?

Det var egentlig litt tilfeldig at jeg valgte å studere psykologi. Jeg har alltid vært nysgjerrig og interessert i mennesker, og tenkte at psykologi kunne være noe for meg. Derfor valgte jeg å søke meg inn på årsenheten ved UiO. Når jeg først begynte ble jeg overrasket over hvor bredt psykologifaget faktisk er! I tillegg til kunnskap om terapi og psykiske lidelser, bestod pensum av alt fra hjernens oppbygging og hvordan hukommelsen fungerer, til kunnskap om hvordan mennesker fungerer i sosiale kontekster og hvordan vi utvikler oss gjennom livsløpet. Den faglige bredden var noe av det som gjorde at jeg fikk lyst til å søke meg videre til profesjonsstudiet.

Hva er forskjellen mellom profesjonsstudiet og bachelor/master i psykologi?

Mange lurer på hva som er forskjellen mellom profesjonsstudiet og masterstudiet i psykologi. Profesjonsstudiet varer i seks år, masterstudiet bygger på en bachelorgrad og er dermed et fem-årig løp.  En av de største forskjellene mellom de to studiene, er at det kun er profesjonsstudiet som fører fram til en psykologtittel.  Profesjonsstudiet er også mer rettet mot klinisk arbeid med pasienter. De først tre årene er hovedsakelig teoretiske der man gjennom går gjennom ulike felt innenfor psykologien, for eksempel kognitiv psykologi, sosialpsykologi og utviklingspsykologi. De siste tre årene er mer rettet mot klinisk arbeid. Man har for eksempel forskjellige praksisperioder, hvorav en av dem går over et helt semester.  I tillegg lærer man mye om terapeutisk arbeid gjennom seminarer og rollespill med medstudenter. Velger man masterstudiet, har man større muligheter til å fordype seg innenfor et spesielt felt. Det finnes for eksempel mastergrader i organisasjonspsykologi, helsepsykologi eller nevrovitenskap. Valgmulighetene er mange! Man kan også spesialisere seg som psykolog, men denne spesialiseringen foregår etter at man er ferdig med profesjonsstudiet. Jeg skal for eksempel begynne å spesialisere meg i klinisk voksenpsykologi til høsten. Om du velger master eller profesjon, er i stor grad opp til deg selv og dine interesser. Har du lyst til å jobbe med utredning og behandling av pasienter, vil profesjonsstudiet være den naturlige veien å gå. En mastergrad i psykologi gir andre muligheter, du kan for eksempel jobbe med undervisning, rekruttering, forskning, saksbehandling eller rådgivning. Psykologisk kunnskap er uansett et etterspurt felt! Som nyutdannet psykolog kan det være vanskelig å få jobb i de store byene, men det finnes mange gode jobbmuligheter dersom du er villig til å flytte eller pendle.

Tips til deg som vil studere psykologi

Psykologistudiet kan være krevende, spesielt på det personlige plan. For å bli en god terapeut må man være villig til å bli godt kjent med seg selv, både sine sterke og svake sider. Jeg lærte masse om meg selv under studiet! Jeg og åtte andre medstudenter dannet for eksempel en egenutviklingsgruppe . Dette er noe jeg anbefaler på det varmeste, spør gjerne en av professorene om tips og råd til oppgaver man kan bruke. Psykologi er et utrolig spennende fag, men av og til trenger man input fra andre steder enn lesesalen og kollokvierommet. Derfor er studietiden et ideelt tidspunkt for å engasjere seg! Selv var jeg aktiv i foreninger ved Det Norske Studentersamfund. I tillegg til å bli kjent med studenter fra andre fakulteter, fikk jeg god organisasjonserfaring og muligheter til å reise rundt til andre universiteter i Norge.  Anbefales!