Sommeren er over, stranda, hytteturer og late dager tilhører juni, det er august nå. For knappe tre måneder siden stressa jeg med de siste eksamenene på Videregående skole, jeg gledet meg til ferien og friheten fra lekser og skolebenken. Russetiden var et herlig, rotete minne jeg tok med meg inn mot eksamenstida, 13 år med skole snart ferdig. Men hva pokker gjør jeg nå? Noen av gutta er kalt inn i militæret, og jeg venter fremdeles på svar fra sesjonen. De andre vennene mine skal studere i utlandet eller utenfor Oslo, ingen har planer om å bli igjen i byen, hva pokker gjør jeg nå?

Jeg har jo søkt på noen studier på Blindern: Psykologi, Historie og Utviklingsstudier.. Ikke at jeg vet hva noen av dem egentlig lærer bort, hvordan det er å gå dem, eller hva jeg vil bruke dem til, men det står mye kult om dem på nett, så hvorfor ikke. I juli får jeg en epost, «Gratulerer, du har fått plass på Bachelor i Utviklingsstudier, studiestart 20.08.13». Shit, nå må jeg velge: begynne å studere eller ta fri fra det evige maset med pensum og innleveringer?

Som sagt, sommeren er over, nå begynner det, starten på en ny virkelighet. Fadderuke, info om eksamen, altfor lange pensumlister, bøker jeg må kjøpe, arrangementer jeg bare må delta på, debatter, jenter, nye kompiser, snodige studenter, eldre studenter.. herregud for et kaos.

 

© UiO/Terje Heiestad
Bli-kjent-sirkel med faddergruppe foran Universitetsbiblioteket.  Foto: © UiO/Terje Heiestad

Jeg våkner en måned senere, går naturlig nok bort til lesesalen, sier hei til folk jeg ble kjent med for et par uker siden, sender en melding til en søt jente jeg møtte sist helg, henter frem bøkene jeg fikk kjøpt brukt, og begynner en ny dag på Blindern. Og plutselig slår det meg, her sitter jeg, student på Universitetet, en virkelighet som alltid har virket så fjern, en virkelighet ment for voksne. Jeg kan så vidt huske at jeg var stressa de første dagene, ettersom de forsvant i et mylder av arrangementer i fadderuken.

Jeg våkner tre år senere, jeg går første semester av master i sosialantropologi.. hvordan endte jeg opp her?!? Jeg ser tilbake med et smil på årene mine på bachelor, herregud så fort det har gått, og pokker så gøy det har vært. Hvis det er noe jeg angrer på er det at jeg lot meg selv bli stressa av hva som skulle bli gjort, at jeg ikke bare senket skuldrene og nøt tiden som bachelorstudent enda mer. Og hvorfor tenkte jeg noen gang at jeg skulle bli ferdig med disse tre årene? Nå som de er over kommer de jo aldri tilbake igjen. Så jeg anser meg selv som heldig som har hatt hele tre år med nye venner, fester og kunnskap, og ikke minst fordi jeg har hele to år igjen!

Tekst: Adrian Hasnaoui Haugen 
Foto: © UiO/Terje Heiestad / © UiO/Hans Fredrik Asbjørnsen