Om å puste og drukne. Å ta vare på seg selv og spørre om hjelp er modig.

Hvis trykket faller inne i flyet faller oksygenmasker ned fra taket. Sikkerhetsinstruksen påpeker at man skal ta på sin egen maske før andres. Er det ikke litt absurd at vi trenger vi den påminnelsen? Man skulle trodd at det å tenke på seg selv først var helt åpenbart, men det er noen ganger lettere sagt enn gjort. Å være snill er bra, men noen ganger er det viktig at man driter bare bittelitt i alle andre.

I studiehverdagen er det mye man skal få gjort. Det er ingen vgs-lærere eller foreldre som gir deg struktur og regler. Alt er ditt ansvar, og da blir også alt din feil når det går galt. Å holde orden på alt er vanskelig, og før du vet ordet av det sitter du der klokken tre om natten med pensumboken og din tredje kanne med kaffe. Og det er mer enn bare studiene som kan være litt ork av og til; daten din var skikkelig skuff, bestemors helse skranter, og du kan ikke slutten på jobben selv om sjefen er en drittsekk fordi det er dyrt å leve. Uhell kommer aldri alene, og du er stresset og sliten.

 

Drukning skjer i det stille

Når livvakter på stranden er på utkikk etter drukning, er det ikke hyl og skrik de ser etter. Det er faktisk det motsatte – når mennesker holder på å drukne, fryser vi til. Man klarer ikke snakke, rope eller å veive med armene engang. Man kan være omringet av folk som ønsker å hjelpe, men som ikke aner at du er på vei ned fordi du ikke klarer å be om hjelp. Jeg syns det er en fin metafor for hvordan studiehverdagen – og livet – av og til føles.

Så vær så snill – vær egoistisk! Ta vare på deg selv, ta på din egen oksygenmaske før andres. Ikke bare ligg der i vannet og drukne stille. Jeg vil du skal be om hjelp, jeg vil du skal rekke opp hånden og si. “Vet du hva, jeg sliter. Alt er ikke bare lett, og jeg vil fikse det før jeg sitter helt fast. Jeg kan ikke gjøre alt alene”. Gjør du det er du min helt. Det krever ti ganger mer mot å be om hjelp enn å ha det kjipt alene, og det funker ti ganger bedre i tillegg.

 

Egenomsorg

Det er ikke alltid at venner og familie er de beste å snakke med. Heldigvis er det nok av profesjonelle folk som ønsker å hjelpe en sliten student. SiO har egne psykologer og rådgivere som vet akkurat hvilke utfordringer studenter i Oslo ofte har, og det finnes et lavterskeltilbud for studenter på det Samfunnsvitenskapelige Fakultet hvor man kan snakke med psykologistudenter. For det er virkelig ikke sånn at ingen kan forstå eller hjelpe, selv om det noen ganger føles sånn. Ofte er det å spørre om hjelp en positiv overraskelse, fordi man får bekreftet at det finnes andre som har tenkt de samme tankene eller hatt de samme problemene.

 

5 måter å vise egenomsorg:

  1. Ha fem problemfrie minutter på vei til skole/jobb/forelesning hver dag. Sett musikk på øret eller bare lytt til verden rundt deg. Men du skal ikke tenke på noen problemer.
  2. Slå av hjernen. Om det er ved å trene eller synge eller å tegne, så ha en hobby. Noe du gjør fordi du liker det, og ikke fordi det er en plikt.
  3. Finn fem sanger som gir deg godt humør. Bruk dem aktivt når du er nedfor eller stresset. (Bonuspoeng: Still deg foran speilet og dans til sangene. Vær en rockestjerne. Ingenting er så deilig som å føle seg kul og så le litt av seg selv)
  4. Sov på det. Alt er enklere etter en god natts søvn.
  5. Gi komplimenter, til både deg selv og andre. Energien du gir ut er energien du får igjen. Smil og få smil tilbake.

 

Det er veldig lov å slite og å spørre om hjelp. Jeg elsker egoisme! 

– Tor Amund