Da jeg begynte på masterprogrammet i Sosialantropologi var det ikke med de store tankene om å jobbe et spesifikt sted eller å lære noe konkret, men heller med en interesse for hva jeg kunne skrive masteroppgaven min om.

 

Sosialantropologi skiller seg ut ved at det dedikerer seks måneder til et feltarbeid studentene skal gjennomføre. Feltarbeid er et prosjekt som danner grunnlaget av data man bruker masteroppgaven. Dette kan gjøres hvor som helst i verden, med hvilken som helst problemstilling. De fleste velger å reise langt bort for å forske på det fjerne og eksotiske, som Malawi, Porto Rico, Tasmania eller Sibir. Selv synes jeg det er spesielt interessant å bruke antropologiens metoder til å bedre forstå vårt eget samfunn, og spesielt med en tematikk som er veldig virkelig i dag.

Dette førte meg til en liten kommune i Møre og Romsdal kalt Halsa. Her bor det i dag over hundre flyktninger på et mottak i lokalene til en gammel, nedlagt skole. Disse menneskene har alle flyktet fra krig og forfølgelse for sjansen til et bedre liv. Oppgaven min stiller spørsmål ved hvordan disse menneskene tas imot, og hvordan nordmenn opplever og håndtere møtet med disse nye landsmennene.

Som masterstudent kan man søke om stipender og samarbeid med ulike organisasjoner og instanser for å gjennomføre masteroppgaven. Jeg søkte på en slik stilling fra Justisdepartementet via Vitenskapsbutikken, som jeg også fikk fordi tematikken jeg skulle skrive om også var av interesse for dem.

Siden jeg gjør intervju og observasjoner ved et mottak måtte jeg kontakte UDI, som også var interessert i å lese oppgaven min. Jeg er nå åtte måneder inne i masteren, jeg samarbeider med Justisdepartementet, UDI ønsker oppgaven min, og jeg lærer å kjenne mennesker og deres skjebner på en måte jeg aldri hadde forventet eller forberedt meg på.

Når det er sagt er jeg ikke lovet noen jobb etter dette og det finnes ingen garanti for at oppgaven jeg skriver kommer til å få en toppkarakter. Likevel har jeg fått muligheten til å spesialisere meg i en tematikk jeg er personlig fascinert av, og stifte vennskap med mennesker jeg ellers aldri ville møtt. Men viktigst av alt, og som du kanskje forstår etter det jeg til nå har skrevet, har jeg det fantastisk gøy med en mastergrad som er utfordrende både faglig og personlig. Og hvis ikke det kan forberede meg til arbeidslivet, da får jeg bare ta en doktorgrad 😉

 

– Tidligere studentveileder Adrian Hasnaoui Haugen.

 

Du kan lære mer om antropologi på UiO her.