(Dette innlegget ble først publisert på Drenushas egne facebookprofil)

 

Det er ingen hemmelighet at jeg om ikke veldig lenge (noen uker, forhåpentligvis) er snart ferdig med 5 år på Universitetet i Oslo! Det er heller ikke en hemmelighet at jeg i løpet av de siste 5 årene har vært ekstremt engasjert og aktiv i ulike studentforeninger, organisasjoner og jobbet med viktige samfunnsproblemstillinger. Nesten like lenge som jeg har studert har jeg jobbet i MIFA. MIFA hva er det, tenker du? Det har jeg også brukt flere år på å forstå og mye tid på å utvikle. MIFA står for Mangfold i fokus i akademia, og er et rekrutteringsprogram på Universitetet i Oslo. Prosjektet ble grunnlagt i 2003 i samarbeid med Oslo kommune hvor formålet har vært å rekruttere flere barn av innvandrerforeldre til å velge høyre utdanning, særlig i en by hvor det er bosatt flest med innvandrerbakgrunn. Jeg er selv barn av innvandrerforeldre. Født og oppvokst i byen min, Oslo. Men prosjektet omfatter mer en det. Et universitet må gjenspeile mangfoldet i samfunnet. Kunnskap må nå ut til å utdanne nok gutter, jenter, innvandrerbarn, mennesker med ulike interesser, ferdigheter og motivasjoner og mye mer. Universitets viktigste oppgave er etter min mening, å utdanne mennesker som skal løse morgendagens utfordringer og utvikle samfunnet vårt. I MIFA har jeg jobbet hovedsakelig som veileder, hvor min arbeidsoppgave har vært å utvikle et kursprogram med mål om øke skoleelevers bevissthet om høyere utdanning, og motivere elever til å tenke nytt omkring studievalg. Det er heller ingen hemmelighet at videregående skoler eller barn av innvandrerforeldre informeres mest om de tradisjonelle studiene som juss, medisin og ingeniør-retningene.

I 2017 finnes det flere veier til å jobbe med de fagområdene, som retningene ovenfor omhandler. Men det er ikke alltid man hører like mye om dem. Er du barn av innvandrerforeldre har du kanskje heller ikke foreldre som har gått en akademisk vei i Norge. De vet rett og slett ikke om ALLE de utdanningsmulighetene som finnes. Kanskje de ikke har gått en akademisk vei i det hele tatt. Jeg husker i alle fall selv at jeg sleit med å finne rollemodeller som hadde gått veien før meg, og som kanskje kunne gi meg noen råd om veien jeg planla å gå etter videregående skole. Jeg trosset alle forventninger i miljøet om juss og medisin, og gikk min vei i bachelorprogrammet Demokrati og rettigheter i informasjonssamfunnet. Videre på masternivå forvaltningsinformatikk som tar for seg de juridiske problemstillingene når teknologi og juss møter hverandre. Alt fra digitalisering, personvern og informasjonssikkerhet. Trygt kan jeg si jeg valgte rett. Og jeg er ikke bekymret over å løse morgendagens problemstillinger.

Gjennom MIFA har jeg fått muligheten til å dele min vei til og i akademia og informert om ALLE de mulighetene man kan gripe for å nå sine fremtidige mål. Så hva er egentlig MIFA for meg? Det er å være en rollemodell, men også møte mange andre rollemodeller som har inspirert meg. I løpet av 4 år i MIFA har jeg møtt så ufattelig mange unge fra hele Oslo, med drømmer og ambisjoner jeg er helt sikker på at de vil nå. Ikke minst alle de dyktige, inspirerende, nytenkende og kjærlige kollegaene som i så mange år ikke bare har utviklet meg, men også blitt mine gode venner. Det forklarer krokodilletårene på bildet.

Takk for meg MIFA, du har vært noe av det beste som skjedde meg på UiO

 

PS: Skulle ønske jeg skrev like mye hver dag på masteroppgaven min, som på dette innlegget.