Det er ikke alltid så lett med alle disse ordene. Derfor har vi samlet en liste over ord som kan være vanskelig å forstå og prøvd å forklare de lettest mulig. Kom gjerne med forslag til andre ord som du lurer på hva betyr eller om du har flere spørsmål til et ord på listen!

Akademisk kvarter

Før i tiden var det vanlig at en foreleser kunne komme inn til et kvarter for sent til sine egne forelesninger, derfor begynte man å ta høyde for dette kvarteret og kaller det nå akademisk kvarter. Dette er kvarteret mellom en hele time (eks. 10:00) og tiden forelesningen faktisk begynner (10:15). Så når noen på Blindern sier de skal i forelesning Kl. 10 mener de egentlig kvart over.

Alumni

Latinsk ord for tidligere elever ved et universitet eller høgskole.

Bachelor

På norsk skrives det egentlig baccialaureus, men det er det ingen av oss som gjør. Dette får man om man fullfører tre år med høyere utdannelse (høgskole eller videregående) eller 180 studiepoeng.

Chateau Neuf

Det Norske Studentersamfund sine lokaler på Majorstuen, rett nedenfor Blindern. Her arrangeres det ofte fester eller arrangementer, og man kan delta i ulike foreninger her. Navnet betyr «Det nye slott».

Dekan

Lederen («rektor») for et fakultet, valgt av de vitenskapelige ansatte (vanligvis professorene), men kan bli nominert av både studenter og ansatte.

DNS

Den Norske Studentersamfund, organisasjon for studenter i Oslo. Ble stiftet 8. Oktober 1813, og er den eldste studentorganisasjonen i Norge. De holder til på Chateau Neuf. Du kan se masse mer av hva de driver med her.

Emner

Emner er byggeklossene i studieprogrammet. Kort fortalt det samme som fag på videregående. Emner gir vanligvis mellom 5 og 20 studiepoeng. Ved fulltidsstudier tar man vanligvis 30 studiepoeng i semesteret.

Emnekode

Dette er koden til faget. Den inneholder vanligvis tre bokstaver og fire tall. Bokstavene viser fagtilknytningen eller emnenavnet (eks. ARA=arabisk eller STV=statsvitenskap). Det første tallet viser hvilket nivå faget er på (1=innføring på bachelor, 2/3=videregående på bachelor, 4/5=emne på masternivå, 9=emne på ph.d.)

Frie emner

Ofte får man frie emner i graden sin, da kan man velge mellom alle mulige fag så lenge man har det som kreves for å ta faget.

Obligatoriske emner

Dette er emner som obligatoriske i graden for å fullføre utdanningen.

Enkeltemner

Man trenger ikke være tatt opp til et program (eks. Statsvitenskap bachelor) for å studere, da kan man ta enkeltemner. Disse er det opptak til to ganger i løpet av året og da kan man søke seg til fag som man kan bruke i en grad senere om man ønsker det. Det er likevel noen fag som man bare kan ta om man er «vanlig» student ved et program.

Emnegrupper (40-/80-gruppe)

Dette er en kombinasjon av emner fra flere eller et bestemt fagområde (statsvitenskap, samfunnsgeografi ol.). Dette er vanligst på bachelornivå og er ofte for å fordype deg i noe, ofte noe annet enn det du studerer. Dette kan ha konsekvenser for senere valg av masterprogram. Eks. Studerer man utviklingsstudier bachelor, velger man andre året en fordypning, og da kan da gå master i denne fordypningen (eks. Statsvitenskap eller samfunnsøkonomi).

Exphil og Exfac

Examen philosophicum og Examen facultatum er obligatoriske emner ved et universitet. Exphil gir en innføring i filosofi, mens exfac gir innføring i allmenn vitenskapsteori.

Fakultet

Underavdeling av universitetet. Fakultetet styres av en dekan og ofte en eller flere andre valgte prodekaner (nestledere). Her er en liste over fakulteter ved UiO, trykk på linken for å lese mer om hvert av fakultetene.

Det humanistiske fakultet (HF)

Det juridiske fakultet (JUS)

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MN)

Det medisinske fakultet (MED)

Det odontologiske fakultet (ODONT)

Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV)

Det teologiske fakultet (TF)

Det utdanningsvitenskapelige fakultet (UV)

Forelesning

Vanlig undervisningsform ved universiteter og høgskoler der studentene sitter i en sal (ofte auditorium) og hører på en foreleser (f.eks. professor eller lektor). Forelesninger ved UiO varer ofte i 45 minutter ganger to (altså akademisk kvarter, 45 min forelesning, 15 min pause og så 45 min forelesning igjen).

Institutt

En institusjon som tilhører en større forskningsenhet. Et institutt er ofte den minste enheten ved en universitet som dekker et grunntema. Ved UiO er det mange institutter, du kan se en liste over alle her.

Kollokvie

Når man danner en gruppe med studenter (eller elever) som i fellesskap snakker om studiets eller et pensums fag eller et spesielt tema. Det finnes mange former for kollokvier og man kan gjøre det på mange forskjellige måter. Dette er for mange en fin måte å gå gjennom pensum og diskutere.

Master

En mastergrad er en høyere grad for utdannelse, vanligvis 4-5 år. I Norge er det vanlig at man tar en mastergrad på to år etter fullført bachelor. Da får man en mastergrad kort fortalt betyr at man kan et tema veldig godt og har ofte krav på høyere lønn. En mastergrad består normalt av 300 studiepoeng.

Integrert master

På en integrert master tar man også normalt 300 studiepoeng, men dette er kombinasjon av bachelor og master. Forskjellen er likevel at du ikke automatisk får noen bachelor etter å ha gått 3 år. Du må derfor fullføre 5 år for å få masteren. Dette er vanlig ved f.eks. masterprogram. For å få tittelen lektor må du fullføre 5 år med utdanning, du blir ikke «lærer» etter 3 år.

Obligatoriske oppgaver (oblig)

Dette er oppgaver man må fullføre for å få karakter i et emne. De telles som en del av karakteren, ofte sammen med en skoleeksamen.

OSI

Oslostudentenes idrettsklubb ble stiftet i 1882. Klubben er drevet av og for studenter. Målet er å gi et tilbud til alle, og er en av Norges største idrettsklubber. De har mange forskjellige idretter man kan delta i, sjekk ut hele listen på nettsiden dems her.

Profesjonsstudie

En utdanning som leder fram til en profesjon. For eksempel lege, psykolog og juss er slike type studier.

Semester

På universitetet snakker vi ikke om skoleår. Et semester er et halvt år. Høstsemesteret strekker seg fra slutten av sommeren til jul, mens vårsemesteret strekker seg fra januar til tidlig sommer. Hvert semester inneholder normalt avsluttende eksamener for alle emner man tar. Et emne strekker seg over et halvt år.

Seminar/gruppetime

Ofte har man seminar eller gruppetime i et emne i tillegg til forelesninger. Disse er noen ganger obligatoriske eller delvis obligatorisk. Her samles en mindre gruppe (gjerne 10-15) studenter sammen med en seminarleder for å diskutere pensum, presentere oppgaver eller gå gjennom deler av pensum som er vanskelig.

SIO

Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus har som mål å tilby studenter en rekke tjenester. De driver f.eks. kantinene og kafeene på UiO og eier studentboligene i Oslo. De har også treningssenteret Athletica og barnehage for studenter med barn. Det har også helsetjenester, rådgivningstjenester og karriereveiledning.

Studiepoeng

Betegnelse på et mål for hvor omfattende et emne eller studie er. Studiepoeng sier noe om arbeidsmengden, ikke antall sider pensum. Et semester gir vanligvis 30 poeng, når man tar dette kan man kalles fulltidsstudent. En bachelor gir 180 poeng over 6 semester (tre år).

Utveksling

Universitetet i Oslo tilbyr hundrevis av utvekslingsavtaler med universiteter verden over. Når man utveksler går man gjerne ett semester i utlandet i løpet av en grad (bachelor eller master). Utveksling kan gi en unik opplevelse og kompetanse som kan komme nyttig senere. Det er også en utrolig morsom opplevelse! Man må selvfølgelig ikke dra på utveksling om man ikke ønsker det.

Årsenhet

Mange studier ved Universitetet tilbyr årsenheter. Da har man mulighet til å ta ett år med studier, men dette gir ingen bachelorgrad ved slutten av året, men ofte er det mulig å bygge videre på årsenheten om man ønsker det, men dette varierer mellom forskjellige årsenheter.