Kurskveld 5: Karriere

På tirsdag arrangeres den siste kurskvelden med MiFA! Gisle fra Karrieresenteret kommer for å snakke om fremtidens arbeidsmarked og hvordan man lager CV. I tillegg blir det en praktisk øvelse dere vil ha nytte av når dere skal orientere dere i studiemuligheter.

Fra 16-17 blir det mat som du finner påmelding for her. (Husk å komme i tide for å få mat!)

Vi skal være på Georg Morgenstiernes Hus. Det vil stå veiledere med gule vester ved inngangen til Georg Sverdrups Hus (det store biblioteket du ser når du går rett på og opp fra Blinder T-bane stasjon). De viser deg vei! Du kan også finne kart her.(Du finner også selvfølgelig på Google Maps).

Ha gleder vi oss til å se deg!

Blindernveien 31, 0371 Oslo


Samordna opptak åpner 6. februar

I morgen åpner Samordna opptak for å søke opptak ved høyere utdanning! Du har frist fram til 15. april for å søke, men vi anbefaler å søke så tidlig som mulig! Frem til 15. april kan du endre søknaden så mye du vil, men 15. april er det ikke mulig å legge til studier du vil søke på lenger. Du kan også flytte om på den prioriterte listen din fram til 1. juli, men det er ikke mulig å legge til eller endre studier etter denne datoen.

Har du regnet ut hvor mange poeng du får? Det kan du gjøre her om du ikke har gjort det enda. Husk at du kan ta kontakt med UiO sine kontaktpunkter for hjelp! Knutepunktet hjelper deg gjerne med opptak og du kan sette opp en veiledningstime om du har spørsmål. Du finner flere av UiO sine kontaktpunkter og kontaktinfo til de her!

Lykke til med søkingen! Vi gleder oss til å se alle på kurskveld 13. februar!


Kontaktpunkter ved UiO

Her finner du kontaktinformasjon og hva de forskjellige kontaktpunktene ved UiO og de forskjellige fakultetene kan tilby. Husk at Knutepunktet er det sentrale infosenteret som kan svare på de fleste spørsmål, men har du spesifikke spørsmål til forskjellige fakulteter kan du sende en mail eller ringe de. Ofte kan man avtale et veiledningsmøte for å få svar på spørsmål, men husk å forberede deg til slike møter slik at du får best mulig svar. Send gjerne inn spørsmålene du har før møtetiden!

 

Knutepunktet ved UiO

Hva kan du få hjelp med?

Knutepunktet er det sentrale infosenteret for studenter og alle som har spørsmål om studier ved UiO. De tilbyr veiledningstimer der du kan få svar på spørsmål om studietilbud ved UiO, ulike studieprogrammer, generelle spørsmål om opptakskrav og søknadsprosessen og henviser deg til riktig sted om du har konkrete spørsmål.

Der kan du avtale veiledningstime på ca. 20 minutter i deres lokaler som du kan avtale over mail eller telefon. Merk at Knutepunktet ikke kan vurdere din dokumentasjon (karakterkort ol.).

Åpningstider: Mandag – fredag Kl. 10-15
Telefon: 228 58 200
E-post: studentinfo@admin.uio.no
Besøksadresse: Lucy Smiths hus (1. etasje)

Det humanistisk fakultet
HF-studieinfo

Hva kan du få hjelp med?

Er du interessert i studiene på det humanistiske fakultet? Du kan få svar på hvilke utdanninger som tilbys og hva de innebærer og hva du kan jobbe med etter studier. Du kan avtale en 30 minutters veiledning ved å sende mail eller ringe til HF-studieinfo.

ÅpningstiderMandag – fredag Kl. 11-15
Telefon: 228 56 293 (man-fre 09-15)
E-post: hf-studieinfo@hf.uio.no
Besøksadresse: P. A. Munchs hus (1. etasje)

Det juridiske fakultet
JF-infosenteret

Hva kan du få hjelp med?

Infosenteret kan svare på det meste rundt studier over mail eller telefon, men du kan også booke en 30 minutters veiledningstime der du kan få svar på spørsmål om valg av studier, spørsmål om utveksling, lover og rekler som student, tilrettelegging hva studiehverdag, permisjoner osv.

ÅpningstiderMandag – fredag Kl. 10-15
Telefon: 228 59 500
E-post: info@jus.uio.no
Besøksadresse: Domus Academica

Det matematiske-naturvitenskapelige fakultet
MN-studieinfo

Hva kan du få hjelp med?

MN-studieinfo tilbyr drop-in timer med studieveiledning for lektorprogrammet mandager, men er også tilgjengelig for spørsmål på telefon og mail. Du kan få svar på spørsmål om studietilbud, opptak til studier, oppbygging av bachelor og utveksling.

ÅpningstiderMandag – fredag Kl. 09-11 / 12-15
Telefon: 228 56 344
E-post: studieinfo@mn.uio.no
Besøksadresse: Vilhelm Bjerknes’ hus (1. etasje)

Det medisinske fakultet
MED-studieinfo

Hva kan du få hjelp med?

Du kan få svar på spørsmål over mail. Du vil vanligvis få svar innen et par dager. Der kan du få hjelp med studietilbud, opptak, utveksling osv. På mandager er studiekonsulenter for modul 1 og 2 på medisinstudiet tilstede.

ÅpningstiderMandag – fredag Kl. 12-15
Telefon: 228 51 136
E-post: med-studieinfo@medisin.uio.no
Besøksadresse: Domus Medica

Det odontologiske fakultet

Ønsker du mer informasjon og kontaktinfo til studier på det odontologiske fakultet kan du gå inn på http://www.odont.uio.no/studier/kontakt/index.html.

Det samfunnsvitenskapelige fakultet
SV-info

Hva kan du få hjelp med?

Her kan du booke veiledningssamtale på 30 minutter der du kan få svar på spørsmål om utdanningsplan, tilrettelegging av studiehverdag, utveksling, karrieremuligheter, valg av emner osv. Kontakt SV-info på mail eller telefon for å avtale time.

ÅpningstiderMandag – fredag Kl. 09-15
Telefon: 228 54 846
E-post: info@sv.uio.no
Besøksadresse: Eilert Sundts hus (1. etasje)

Det teologiske fakultet
TF-studieinfo

Hva kan du få hjelp med?

Her kan du få svar på spørsmål om blant annet studietilbud og opptak. Du kan også avtale veiledningstime over mail eller telefon.

ÅpningstiderMandag – fredag Kl. 11-15
Telefon: 228 50 300
E-post: info@teologi.uio.no
Besøksadresse: Domus Theologica

Det utdanningsvitenskapelige fakultet
UV-studieinfo

Hva kan du få hjelp med?

Her kan du få hjelp med studieveiledning og spørsmål studier og studiehverdag. De kan også sette deg i kontakt med instituttet eller en saksbehandler ved behov.

ÅpningstiderMandag – fredag Kl. 11-15
Telefon: 228 44 445
E-post: uv-studieinfo@uv.uio.no
Besøksadresse: Helga Engs hus (3. etasje)


Få oversikt over UiO 2.0

I går ble fjerde kurskveld avhold på Ole-Johan Dahls Hus på Forskningsparken nær Blindern. Denne kurskvelden var åpen og det var introduksjon av ulike fakulteter som sto på planen for kvelden. Vi fikk introduksjon av det juridiske fakultet, det odontologiske fakultet, med medisinske fakultet og det teologiske fakultet.

Vi takker for oppmøtet, på tross av snø og kaos i byen og gleder oss til å se alle på neste kurskveld. Ta det gjerne tid til å gi tilbakemeldinger på kurskvelden her.


Åpen kurskveld 16.01

I morgen er det åpen kurskveld på Institutt for informatikk på Forskningsparken. Dette er åpent for alle, men vi ber om at melder deg på her. Det blir foredrag fra det juridiske fakultet, det odontologiske fakultet, med medisinske fakultet og det teologiske fakultet.

Kurskvelden starter 17 og avslutter 20, men det blir mat fra 16 (krever påmelding). Om du ikke kan veien er det ganske enkelt:

Ta t-banen (4 eller 5) vestover til Forskningsparken t-banestasjon eller 17-trikken (også til Forskningsparken). Gå så ned trappen og til venstre. Du skal motsatt vei av Blindern og der vi har vært før, til Ole-Johan Dahls hus. Det vil stå MiFA-veiledere i refleksvester som viser veien fra trikkestoppet. Se også kartet nedenfor for adresse og plassering.

Gaustadalléen 23B, 0371 Oslo


TGIF: Adrian Hasnaoui Haugen

Adrian Hasnaoui Haugen er MiFA-veileder. Han er 23 år og studerer sosialantropologi master, men har studert utviklingsstudier bachelor tidligere. Jeg møter han på Eilert Sundts Hus, der samfunnsvitenskapene hører til, for lunsj i kantina.

Så hva innebærer det at du studerer sosialantropologi master?

Det handler om å forstå mennesker, hvordan vi fungerer i et samfunn. Om det er i Norge eller andre steder er ikke så viktig, men det er interessant å forstå hvorfor vi handler som vi gjør, hva som er viktig for oss og som er med på å bygge vår verden. Vi prøver å forstå hvordan grupper møter hverandre, altså hvordan vi individer handler sammen med hverandre.

Hvorfor har du valgt å studere det?

Jeg startet på utviklingsstudier der vi så på «hvordan verden henger sammen» og hvordan ulikheter oppstår. Jeg synes det mest interessante var å forstå hvordan dette påvirket mennesker. Hvordan individer ble påvirket på bakkeplan, og da var det sosialantropologi som var nærmest. Jeg like metodene de hadde best.

Trives du med studiene?

Korte svaret: ja! Det som er utfordrende med samfunnsfag, men som også gjør det gøy, er at det er stort. Vi kan se på flyktninger i Norge eller mentale lidelser i Malawi, store og vanskelige spørsmål, men utrolig spennende. Jeg føler at man må bygge sin egen utdannelse, men i det så ligger det også mye læring. Det å klare å skape en utdannelse for seg selv med det man synes er spennende.

Hva er et mest spennende faget du har tatt?

Det må blir UTV3091, det avsluttende bacheloremnet på utviklingsstudier. Der fikk vi muligheten til å endelig bruke det vi hadde lært og samle inn data på egenhånd. Det var skikkelig bra erfaring når jeg skulle gjøre det på masternivå. Vi gjorde jo akkurat det samme, bare mye større. Det selvstendige arbeidet sammen med pensum gjorde at jeg lære masse det semesteret, også hang det fint sammen alt sammen.

Er du med i noen foreninger?

Ja, jeg har vært medlem i Samfunnsvitenskapelig Studentutvalg (forkortet SVSU) under nesten hele bacheloren min. Jeg jobbet med administrasjon og på det vitenskapelige opp mot de ansatte (dekanatet heter det), også ble jeg kjent med masse spennende forelesere og studenter i den perioden. Fikk en tilhørighet til fakultetet jeg går på gjennom det. Har også vært med i litt forskjellige utvalg og blant annet Velferdstinget, Norske Studentersamfund der jeg er i Radio Nova som er en studentradio. Alt jeg har gjort på Blindern har formet studiehverdagen min. Burde sikkert ha blitt med i Radio Nora tidligere, men man må jo ta noen valg for å ende opp der og. Trives veldig godt på universitetet fordi jeg har blitt kjent med folk. Det er fint å være et sted der du kjenner folk og ikke bare blir et nummer i rekka. Man må jo ikke henge med alle hele tiden, men er fint å kunne spise lunsj sammen med noen og ha noen å si hei til i gangene.

Har du flyttet ut hjemmefra?

Ja, det var et av de beste valgene i livet mitt! «En av romkameratene mine sitter faktisk rett der borte» ler han. Jeg bodde hjemme første delen av bacheloren min fordi jeg ikke visste om jeg skulle bli i Oslo eller ikke, men så ble jeg. Det sosiale livet eksploderte etter jeg flyttet ut og ble mye morsommere. Jeg følte et helt annet ansvar for hverdagen min, en frihetsfølelse. Jeg jobbet ved siden av studiene for å råd til å gjøre mer, men jeg følte ansvaret og ble definitivt en heltidsstudent. Trengte ikke hvile på foreldrene mine lenger, jeg måtte disponere tiden min selv. Mye av det som virker skummelt med å flytte ut er nok de beste tingene.

Helt til slutt, hva er det beste med UiO, og hva er ditt beste tips til nye studenter?

Det beste med UiO er kanskje det mange synes er litt vanskelig og. Friheten og kravet om å skape sin egen studiehverdag. Ingen leier deg til eksamen, men man får datoer og oppgaver som skal følges opp. Vil du har mer hjelp må du oppsøke det selv. Du blir ikke tvangssosialisert, men du må melde deg inn i foreninger og oppsøke ting selv. Det er en blank tavle med muligheter og du kan forme hverdagen selv, om det så er med studentradio, politikk eller teater eller hva det måtte være. Man får nok ikke den samme friheten noen gang igjen i livet.

Det beste tipset er nok å ha det gøy. Ikke stress, prøv nye ting og ikke vær redd for å gjøre feil (selv om det er klisje å si det!). Når vi tør å gjøre nye ting skjønner vi hva vi egentlig liker. De årene du har valgt å studere er ikke år du skal gjennom og bli ferdig med, men år du faktisk har til din egen disposisjon.

Takk til Adrian for at han forteller om sin studiehverdag! Har du noen spørsmål til Adrian er det bare å huke tak i han på neste kurskveld. Han forteller nok gjerne om studiene sine!


Karen O'Brien

Karen O’Brian forsker på miljø og klima og fikk i 2007 Nobels Fredspris sammen med «Intergovernmental Panel on Climate Change». Hun deltok på kurskveld med MiFA den 5. desember i 2017 og vi var så heldig å få et intervju med henne.

Hvordan endte du opp der du er nå?

Jeg studerte internasjonale relasjoner og ble interessert i miljø og klima sent på 80-tallet på grunn av miljøbevegelsen på den tiden. Avskoging hadde nettop kommer under radaren og jeg forsto fort at jeg ikke hadde noen kunnskap om miljøspørsmålene, så jeg endte med å studere miljø og klima, «du vet, klima, økologi og sånne ting».

Så fra da jeg startet på masteren min handlet alt om å se på for eksempel hva klimaendringer betyr for Mexico, eller matsikkerhet og sånne ting. Jeg fant samfunnsgeografi da jeg skulle begynne på doktorgraden min og tenkte at «her er det jo en disiplin som tar for seg alle disse spørsmålene og synene sammen!». «Ofte er samfunnsgeografi vanskelig å finne, men også vanskelig å forlate».

Hvor ser du deg selv om 10 år?

«Om 10 år, oj». Jeg tror jeg mest sannsynlig kommer til å være aktiv med å engasjere kommuner, skoler og sikkert bedrifter som er i endring. Overvåke forskning og lignende, men i all hovedsak utfordre tankegangen til folk, fordi det er det som trengs å gjøres! Jeg er interessert i hvordan samfunnsfag forandrer våre tanker om endring! Jeg kommer nok til å undervise og forske litt fortsatt, men jeg vil drive påvirkningsarbeid slik at jeg har den størst mulige påvirkningen på folk!

«Ofte er samfunnsgeografi vanskelig å finne,
men også vanskelig å forlate»

Hva kan jeg gjøre i min hverdag for å gjøre noe med klimaendringene?

På den ene siden sier vi ofte at du må huske å bruke sykkelen din og den type ting, men jeg tror det virkelig handler om å lese, forstå og endre oppfatninger. «Tenk gjennom din egen tilnærming til endring». Ofte er det lett å si at vi skal endre verden, men endring er skummelt.

Jeg tror at man kan tenke gjennom endring i hver del av livet sitt og finne ut hvordan vi best mulig kan hjelpe andre gjøre slike endringer. «Du vet at bøker om personlig endring og politisk endring selger mye bedre enn bøker om klimaendringer». Så å få folk til å virkelig begynne å stille spørsmål ved ting og tenke at når du ser noen i avisen si at «vi ikke kan gjøre noe med det», så må du tenke «hva er egentlig deres tanke om hva endring er?».

Intervju med Karen O’Brien
05.12.17


Godt nytt år!

Godt nytt år! Enda et år har gått og 2017 var nok et spennende år med mange spennende begivenheter. Både i politikken og for folk generelt, men ikke minst for MiFA. Vi har hatt mange spennende kurskvelder, men vi er ikke ferdig enda. Det hjelper ikke å se bakover, vi må se fremover!

Og se fremover skal vi, for allerede 16. januar kl. 16-20 holdes neste kurskveld. Den er åpen, så inviter med deg en venn! Påmeldingsskjema kommer veldig snart på Facebook-arrangementet som du finner her.

Vi minner også om at knutepunktet er åpent på Lucy Smiths Hus mandag til fredag 10-15 og der kan du få orientering om UiOs studietilbud og info om ulike studieprogrammer, svar på generelle spørsmål om opptakskrav og søknadsprosesser og henvisning videre til riktig kontaktpunkt på UiO ved konkrete spørsmål om emner eller studieprogrammer.

Veiledningssamtalen varer i ca. 20 minutter, og vi anbefaler at du gjør deg kjent med UiOs nettsider, og forbereder noen spørsmål før du kommer. Da har vi mulighet til å utnytte tiden på en god måte. Mer info finner du på knutepunktet sin hjemmeside her.

Om du likevel ønsker deg en liten tårevåt titt på året som har gått er det lett å søke på «2017 year in review» på YouTube 😉

La dette året bli supert!


Ett tema, flere innfallsvinkler

5. desember ble årets siste kurskveld avholdt på Eilert Sundts Hus på Blindern. På det Samfunnsvitenskapelige fakultetet møttes pilotene for å høre om hvordan man kan gå løs på et tema fra mange forskjellige innfallsvinkler. Vi tok for oss miljø og klima og så at det går å gjøre noe med klimaendringer, selv om man ikke studerer naturfag.

Vi hadde besøk av samfunnsgeograf og prisvinner Karen O’Brian som snakket om klimaendringene og hvordan vi kan forstå de fra et samfunnsvitenskapelig perspektiv, og at vi kan gjøre noe for å endre det! Adrian tok oss gjennom case-oppgaver der vi gikk løs på problematikken fra andre perspektiver.

Vi takker for et supert semester og gleder oss til å se alle etter jul og nyttår 16. januar Kl. 16.00. Da blir det «Få oversikt over UiO 2.0» med nye fakulteter. Følg med på bloggen framover for mer nytt og spennende innhold, vi tar ikke ferie helt enda! (Til alle veiledere: lykke til med eksamen!) Til alle piloter: god jul!


UiO fra A til Å

Det er ikke alltid så lett med alle disse ordene. Derfor har vi samlet en liste over ord som kan være vanskelig å forstå og prøvd å forklare de lettest mulig. Kom gjerne med forslag til andre ord som du lurer på hva betyr eller om du har flere spørsmål til et ord på listen!

Akademisk kvarter

Før i tiden var det vanlig at en foreleser kunne komme inn til et kvarter for sent til sine egne forelesninger, derfor begynte man å ta høyde for dette kvarteret og kaller det nå akademisk kvarter. Dette er kvarteret mellom en hele time (eks. 10:00) og tiden forelesningen faktisk begynner (10:15). Så når noen på Blindern sier de skal i forelesning Kl. 10 mener de egentlig kvart over.

Alumni

Latinsk ord for tidligere elever ved et universitet eller høgskole.

Bachelor

På norsk skrives det egentlig baccialaureus, men det er det ingen av oss som gjør. Dette får man om man fullfører tre år med høyere utdannelse (høgskole eller videregående) eller 180 studiepoeng.

Chateau Neuf

Det Norske Studentersamfund sine lokaler på Majorstuen, rett nedenfor Blindern. Her arrangeres det ofte fester eller arrangementer, og man kan delta i ulike foreninger her. Navnet betyr «Det nye slott».

Dekan

Lederen («rektor») for et fakultet, valgt av de vitenskapelige ansatte (vanligvis professorene), men kan bli nominert av både studenter og ansatte.

DNS

Den Norske Studentersamfund, organisasjon for studenter i Oslo. Ble stiftet 8. Oktober 1813, og er den eldste studentorganisasjonen i Norge. De holder til på Chateau Neuf. Du kan se masse mer av hva de driver med her.

Emner

Emner er byggeklossene i studieprogrammet. Kort fortalt det samme som fag på videregående. Emner gir vanligvis mellom 5 og 20 studiepoeng. Ved fulltidsstudier tar man vanligvis 30 studiepoeng i semesteret.

Emnekode

Dette er koden til faget. Den inneholder vanligvis tre bokstaver og fire tall. Bokstavene viser fagtilknytningen eller emnenavnet (eks. ARA=arabisk eller STV=statsvitenskap). Det første tallet viser hvilket nivå faget er på (1=innføring på bachelor, 2/3=videregående på bachelor, 4/5=emne på masternivå, 9=emne på ph.d.)

Frie emner

Ofte får man frie emner i graden sin, da kan man velge mellom alle mulige fag så lenge man har det som kreves for å ta faget.

Obligatoriske emner

Dette er emner som obligatoriske i graden for å fullføre utdanningen.

Enkeltemner

Man trenger ikke være tatt opp til et program (eks. Statsvitenskap bachelor) for å studere, da kan man ta enkeltemner. Disse er det opptak til to ganger i løpet av året og da kan man søke seg til fag som man kan bruke i en grad senere om man ønsker det. Det er likevel noen fag som man bare kan ta om man er «vanlig» student ved et program.

Emnegrupper (40-/80-gruppe)

Dette er en kombinasjon av emner fra flere eller et bestemt fagområde (statsvitenskap, samfunnsgeografi ol.). Dette er vanligst på bachelornivå og er ofte for å fordype deg i noe, ofte noe annet enn det du studerer. Dette kan ha konsekvenser for senere valg av masterprogram. Eks. Studerer man utviklingsstudier bachelor, velger man andre året en fordypning, og da kan da gå master i denne fordypningen (eks. Statsvitenskap eller samfunnsøkonomi).

Exphil og Exfac

Examen philosophicum og Examen facultatum er obligatoriske emner ved et universitet. Exphil gir en innføring i filosofi, mens exfac gir innføring i allmenn vitenskapsteori.

Fakultet

Underavdeling av universitetet. Fakultetet styres av en dekan og ofte en eller flere andre valgte prodekaner (nestledere). Her er en liste over fakulteter ved UiO, trykk på linken for å lese mer om hvert av fakultetene.

Det humanistiske fakultet (HF)

Det juridiske fakultet (JUS)

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MN)

Det medisinske fakultet (MED)

Det odontologiske fakultet (ODONT)

Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV)

Det teologiske fakultet (TF)

Det utdanningsvitenskapelige fakultet (UV)

Forelesning

Vanlig undervisningsform ved universiteter og høgskoler der studentene sitter i en sal (ofte auditorium) og hører på en foreleser (f.eks. professor eller lektor). Forelesninger ved UiO varer ofte i 45 minutter ganger to (altså akademisk kvarter, 45 min forelesning, 15 min pause og så 45 min forelesning igjen).

Institutt

En institusjon som tilhører en større forskningsenhet. Et institutt er ofte den minste enheten ved en universitet som dekker et grunntema. Ved UiO er det mange institutter, du kan se en liste over alle her.

Kollokvie

Når man danner en gruppe med studenter (eller elever) som i fellesskap snakker om studiets eller et pensums fag eller et spesielt tema. Det finnes mange former for kollokvier og man kan gjøre det på mange forskjellige måter. Dette er for mange en fin måte å gå gjennom pensum og diskutere.

Master

En mastergrad er en høyere grad for utdannelse, vanligvis 4-5 år. I Norge er det vanlig at man tar en mastergrad på to år etter fullført bachelor. Da får man en mastergrad kort fortalt betyr at man kan et tema veldig godt og har ofte krav på høyere lønn. En mastergrad består normalt av 300 studiepoeng.

Integrert master

På en integrert master tar man også normalt 300 studiepoeng, men dette er kombinasjon av bachelor og master. Forskjellen er likevel at du ikke automatisk får noen bachelor etter å ha gått 3 år. Du må derfor fullføre 5 år for å få masteren. Dette er vanlig ved f.eks. masterprogram. For å få tittelen lektor må du fullføre 5 år med utdanning, du blir ikke «lærer» etter 3 år.

Obligatoriske oppgaver (oblig)

Dette er oppgaver man må fullføre for å få karakter i et emne. De telles som en del av karakteren, ofte sammen med en skoleeksamen.

OSI

Oslostudentenes idrettsklubb ble stiftet i 1882. Klubben er drevet av og for studenter. Målet er å gi et tilbud til alle, og er en av Norges største idrettsklubber. De har mange forskjellige idretter man kan delta i, sjekk ut hele listen på nettsiden dems her.

Profesjonsstudie

En utdanning som leder fram til en profesjon. For eksempel lege, psykolog og juss er slike type studier.

Semester

På universitetet snakker vi ikke om skoleår. Et semester er et halvt år. Høstsemesteret strekker seg fra slutten av sommeren til jul, mens vårsemesteret strekker seg fra januar til tidlig sommer. Hvert semester inneholder normalt avsluttende eksamener for alle emner man tar. Et emne strekker seg over et halvt år.

Seminar/gruppetime

Ofte har man seminar eller gruppetime i et emne i tillegg til forelesninger. Disse er noen ganger obligatoriske eller delvis obligatorisk. Her samles en mindre gruppe (gjerne 10-15) studenter sammen med en seminarleder for å diskutere pensum, presentere oppgaver eller gå gjennom deler av pensum som er vanskelig.

SIO

Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus har som mål å tilby studenter en rekke tjenester. De driver f.eks. kantinene og kafeene på UiO og eier studentboligene i Oslo. De har også treningssenteret Athletica og barnehage for studenter med barn. Det har også helsetjenester, rådgivningstjenester og karriereveiledning.

Studiepoeng

Betegnelse på et mål for hvor omfattende et emne eller studie er. Studiepoeng sier noe om arbeidsmengden, ikke antall sider pensum. Et semester gir vanligvis 30 poeng, når man tar dette kan man kalles fulltidsstudent. En bachelor gir 180 poeng over 6 semester (tre år).

Utveksling

Universitetet i Oslo tilbyr hundrevis av utvekslingsavtaler med universiteter verden over. Når man utveksler går man gjerne ett semester i utlandet i løpet av en grad (bachelor eller master). Utveksling kan gi en unik opplevelse og kompetanse som kan komme nyttig senere. Det er også en utrolig morsom opplevelse! Man må selvfølgelig ikke dra på utveksling om man ikke ønsker det.

Årsenhet

Mange studier ved Universitetet tilbyr årsenheter. Da har man mulighet til å ta ett år med studier, men dette gir ingen bachelorgrad ved slutten av året, men ofte er det mulig å bygge videre på årsenheten om man ønsker det, men dette varierer mellom forskjellige årsenheter.